Med unghunden på utstilling - eksteriørmessige forberedelser

Hunden skal være velstelt når den entrer ringen. Den bør være badet et par tre dager i forveien, slik at pelsen får tid til å "legge" seg litt. Bruk en mild hundesjampo. Pelsen må trimmes, og det er det mange nybegynnere som bør la andre, mer erfarne gjøre. Unghunden behøver ikke profesjonell frisørhjelp, men litt assistanse fra folk som har gjort dette tidligere er å foretrekke. Skal man trimme pelsen selv, må hovedregelen være at det er mye bedre å klippe for lite enn for mye. Unghundene varierer dessuten mye med henhold til pelstykkelse, slik at man må ta mange individuelle hensyn i denne sammenheng. Det er dessuten et sikkerhetsmessig aspekt ved trimming og klipping som tilsier assistanse fra erfarne folk; en skarp saks i hendene på en ukyndig med en vilter og litt redd unghund kan fort få katastrofale følger for hunden.

Hodet har ofte tykk pels, og denne bør tynnes noe ut. Forsøk å gjøre dette slik at hodeskallens overlinje blir parallell med nesens overlinje (se rasestandarden). Er det ikke full parallellitet her, kan dette i noen grad kompenseres med saksen.

Ørene skal ha feste så lavt på hodet som mulig, slik at tynning i ørenes overkant kan være på sin plass.

Halsen skal ikke være bustete, men kan tynnes helt ned til brystbenet, slik at halsen blir lang og slank. Pelsen rundt brystbenet beholdes derimot, slik at inntrykket av et kraftig brystparti forsterkes.

Fanene justeres slik at de blir jevne, og skrås inn noen centimeter over potene.

Buksene klippes også litt i ytterkant slik at de blir jevne.

Halen justeres slik at den er tykkest ved endetarmsåpningen og jevnt avtar ut mot spissen. Spissen stusses (vær forsiktig - kun hår) slik at halelengden holder maksimumsmålene (se rasestandarden).

Potene renklippes slik at det ikke finnes hår mellom tær/negler. Mellom putene klippes det dessuten med potesaks slik at det blir minst mulig hår igjen her. Riktig klippede poter gjør at hunden "står høyt på potene". NB! Det er en dødssynd å klippe poter med en vanlig saks. En liten ustøhet eller bevegelse hos hund eller eier er nok til at potene skades og kanskje ødelegges for alltid!

Neglene skal dessuten være klippet ned, og det er fullstendig unødvendig å gjøre dette hos dyrlegen. Hunden venner man til negleklipping helt fra den er noen uker gammel valp.

Kilde: Norsk Gordonsetterklub´s informasjonshefte

Med unghunden på utstilling - elementære tips

De siste års voldsomme tilvekst av medlemmer til NGK, hvorav svært mange er førstegangs hunde-/fuglehundeiere, har avdekket et voksende informasjonsbehov for medlemmer som for første gang skal delta på utstilling. Det er ikke her hensikten å gi de nye medlemmene teoretisk kunnskap fra A til Å innen utstillingskunsten (for da kunne det raskt bli mange bøker), men kun å gi de nyfrelste gordoneiere de mest elementære tips om utstillingsdeltakelse. Tips som for de mer garvede fuglehundfolk er selvfølgeligheter, mens som for de nye representerer en helt ny verden (og som mange kanskje derfor synes det er pinlig og dumt å forespørre seg om).

Terminliste:

Når du skal delta med unghunden din på utstilling for første gang, så kan det være smart å konferere Norsk Kennelklubb´s (NKK) terminliste over utstillinger. Denne får du tilsendt ved henvendelse til NKK pr. brev, telefon eller telefax. Adressen er: NKK, Postboks 163 Bryn, 0611 Oslo. Tlf. 21 60 09 00, fax. 21 60 09 01. Du kan også få den tilsendt ved henvendelse til NGK´s sekretariat. I bladet "Fuglehunden" som alle NGK-medlemmer mottar, annonseres det dessuten flittig for forskjellige utstillinger. I terminlisten er stående fuglehunder benevnt under gruppe 7, og unghunden stiller enten i juniorklasse (JK = yngre enn 15 måneder) eller i unghundklasse (UK = inntil 24 måneder).

Transport:

Når hunden er ung og uvant med lange biltransporter bør du velge en utstilling i rimelig nærhet av ditt hjemsted. En bilsyk hund blir sjeldent noe elegant skue i ringen, og sjansen for at plasseringen blir dårligere enn hva den ville ha blitt dersom hunden var pigg og frisk og i godt humør, er absolutt til stede. Er du i tvil om hvorledes du bør legge opp transporten, bør du ta kontakt med NGK´s distriktsrepresentant for det området du bor i. Hun eller han er erfarne fuglehundfolk og gir deg gjerne råd.

Anmeldelse:

Man anmelder sin hund til utstilling, og dette gjøres på NKK´s anmeldelsesskjema. Mange arrangører utelater å nevne dette skjemaet bl.a. i annonser. Dessverre er heller ikke alle arrangører flinke nok til å gjøre folk som pr. brev og vedlagt sjekk har påmeldt sin hund, oppmerksom på dette forholdet. Derfor skjer det fra til til annen at den spente unghundeier blir avvist ved ringen og må reise hjem skuffet og sint. Skjemaet kan du skaffe deg ved henvendelse til NKK eller NGK´s sekretariat. Anmeldelsesskjemaet må fylles ut helt nøyaktig og postlegges innen påmeldingsfristen. Vedlagt skjemaet skal det medfølge kopi av registreringsbevis. Husk: Send aldri fra deg originaldokumenter! Deltakeravgift oversendes med det beløp, i den form og innen den tidsfrist som arrangøren foreskriver. Det er dessuten viktig å være oppmerksom på at du må forevise gyldig vaksinasjonskort (utstedt av veterinær) ved inngangen til utstillingsområdet. Uten dette slipper ikke hunden din inn uansett hvilke unnskyldninger du måtte forsøke deg med.

Kilde: Norsk Gordonsetterklub´s informasjonshefte

Med unghunden på utstilling - dressurmessige forberedelser

Mang en førstegangs fuglehundeier har oppsøkt de store utstillingene (Sjølyst etc.) for å se og lære før de selv skal delta på utstilling. Og en god del har gått hjem i sjokktilstand og med all utstillingsmotivasjon fullstendig ødelagt. Vel, dere må ikke la dere skremme av hverken friserte afghanske mynder, formklippede dvergpudler med sløyfer eller de profesjonelle førerne med sine egne eller andres champions perfekt stillet i fuglehundringene. Det handler ikke om noe av dette når du skal delta i juniorklasse (JK) eller unghundklasse (UK).

Her er det mer snakk om å få vurdert hunden i sammenligning med de øvrige deltagerne i klassen og opp mot rasestandarden. Dommeren(e) er klar over at hundene er unge, at de ikke er ferdig utvokst og at de heller ikke er ferdig dressert. Dessuten vet man at svært mange eiere er i ringen for første gang, slik at kravene til lineføring og oppstilling av hunden praktiseres med en utstrakt grad av mildhet og tålmodighet. Dog er det et par dressurmomenter som bør være innlært, slik at dommeren i det hele tatt skal få anledning til å vurdere hunden.

For det første må hunden være rimelig godt velanpasset sosialt til andre hunder og mennesker. Det sier seg selv at slåsskjemper i ringen fort kan kreere det reneste kaos og slik aggressivitet kan dessuten være en indikasjon på dårlig gemytt. Dommeren skal enn videre kontrollere hundens bitt, at begge testiklene er på plass, at knokler og ledd virker solide og riktige, at halen er uten feil, at hodet har riktig form osv. Dette fordrer at dommeren må få anledning til å ta og føle på hundekroppen, samt åpne kjeften på hunden. Reagerer hunden negativt på slik behandling, er ikke veien ut av ringen lang! Ta deg derfor tid til å øve på slike momenter på forhånd, slik at du slipper ubehagelige overraskelser i ringen. For det annet er det viktig at hunden behersker "På Plass"-kommandoen ("Ved Fot"). I en ring med flere hunder bør denne grunnleggende lineføringskommandoen fungere, slik at hunden går pent ved sin eiers side og dommeren får anledning til å vurdere dens bevegelser. Husk: I ringen skal dommerens vurdering av hunden ikke forstyrres av tykke halslenker og kobler. Før hunden med et tynt, sort utstillingskobbel (fåes kjøpt i dyreforretninger og ofte også på utstillingsstedet). Slik fremheves hunden uten forstyrrende elementer.

Hunden bør også kunne "stilles opp", dvs. stå rolig for dommeren slik at denne kan få vurdere bygning, benvinkler, fargetegninger m.v. For unghundklassene er det ikke avgjørende at denne oppstillingen er like "proff" som i åpen klasse (AK) og vinnerklasse (VK), hvor fører gjerne kommanderer hunden til å stå, plasserer bena, løfter hodet og strekker ut halen osv. slik at hundens reisning blir mest mulig optimal i forhold til rasestandarden. Men, hvis man ønsker å stille ut hunden senere i de mer krevende klassene, skader det ikke å starte innøvingen av korrekt posisjon tidlig. For unghundeieren er det viktigste imidlertid at hunden kan stå i ro. Den erfarne dommer vil allikevel avsløre dens bygnings- og eksteriørmessige styrker og svakheter.

Kilde: Norsk Gordonsetterklub´s informasjonshefte